torsdag

Logg for tale.


Talen

Jeg bestemte meg for å skrive en tale jeg skal holde i mammas 50 års jubileum. Jeg har aldri holdt en tale før, for jeg har vært for sjenert, men nå så skal jeg holde en tale og da skrev jeg den nå. Jeg har også skrevet denne talen fordi jeg mener det at mamma fortjener å få høre hvor glad jeg er i henne.

Kommunikasjonssituasjonen

Formålet med denne talen er for at mamma skal se hvordan jeg har utviklet meg, fra en liten sjenert jente, til en som står foran en folkemengde og forteller hvor glad jeg er i henne og hvor viktig hun har vært for meg. Det er jeg som er avsender her og mamma er mottaker. Resten av publikum er også mottakere, siden jeg holder talen for å informere om mitt forhold til mamma. Mine tegn i denne kommunikasjonssituasjonen er, kroppsspråket jeg bruker, stemmen (hvordan jeg legger trykk på ord), ansiktsuttrykk og måten jeg snakker rettet til mamma. Jeg formidler budskapet mitt gjennom min referanseramme. En kanal som mitt liv og hva jeg har opplevd med mamma. Det er da derfor det er mottakerne som må tolke og avkode min tale, ut fra sin egen referanseramme. Anledningen for talen er høytidlig og talen jeg holder er en personlig kommunikasjon.

Retoriske virkemidler

De virkemidlene jeg har brukt mest gjennom talen min er, gjentagelser, metaforer og retoriske spørsmål.
Gjentagelser:
Jeg har ofte gjentagelser i talen min, men det er spesielt et sted der jeg gjentar med mye.
”Det er ikke bare jeg som er utrolig glad i deg!
Det er ikke bare jeg som ser opp til deg!”
Metaforer:
Jeg har ikke så mange metaforer, men et sted har jeg det.
”Du er som en stjerne som skinner for alle du er glad i!”
Retoriske spørsmål:
Det har jeg en del av. Eksempel, så har jeg, ” Og hvor ofte har ikke jeg fått kommentarer fra venner om deg??”

Ethos, pathos og logos

Når jeg leser over talen min så ser jeg disse virkemidlene flere ganger. Ethosen min er god. Jeg snakker troverdig og rett fra hjertet. Jeg viser respekt for mottakeren og roser henne skikkelig. Jeg er ganske spontan, men alt jeg sier er personlig.
Pathosen min er ganske god. Jeg vekker følelser ved å fremheve hvor mye mamma har betyd for meg og hvor glad jeg er for å ha henne i livet. Følelsene kommer sterkere frem når det jeg sier er troverdig og mottakeren har et spesielt forhold til emnet.
Jeg har litt logos, men ikke mye. Jeg sier det med oppdragelse. Jeg argumenterer for at hun har oppdratt oss godt selv om det noen ganger ikke ser sånn ut.

Talen er jeg fornøyd med. Jeg skrev denne for å kunne holde den når mamma fyller 50, og da skal hun få se hvordan jeg også kan snakke foran et publikum.

Ingen kommentarer: