torsdag
Logg for tale.
Talen
Jeg bestemte meg for å skrive en tale jeg skal holde i mammas 50 års jubileum. Jeg har aldri holdt en tale før, for jeg har vært for sjenert, men nå så skal jeg holde en tale og da skrev jeg den nå. Jeg har også skrevet denne talen fordi jeg mener det at mamma fortjener å få høre hvor glad jeg er i henne.
Kommunikasjonssituasjonen
Formålet med denne talen er for at mamma skal se hvordan jeg har utviklet meg, fra en liten sjenert jente, til en som står foran en folkemengde og forteller hvor glad jeg er i henne og hvor viktig hun har vært for meg. Det er jeg som er avsender her og mamma er mottaker. Resten av publikum er også mottakere, siden jeg holder talen for å informere om mitt forhold til mamma. Mine tegn i denne kommunikasjonssituasjonen er, kroppsspråket jeg bruker, stemmen (hvordan jeg legger trykk på ord), ansiktsuttrykk og måten jeg snakker rettet til mamma. Jeg formidler budskapet mitt gjennom min referanseramme. En kanal som mitt liv og hva jeg har opplevd med mamma. Det er da derfor det er mottakerne som må tolke og avkode min tale, ut fra sin egen referanseramme. Anledningen for talen er høytidlig og talen jeg holder er en personlig kommunikasjon.
Retoriske virkemidler
De virkemidlene jeg har brukt mest gjennom talen min er, gjentagelser, metaforer og retoriske spørsmål.
Gjentagelser:
Jeg har ofte gjentagelser i talen min, men det er spesielt et sted der jeg gjentar med mye.
”Det er ikke bare jeg som er utrolig glad i deg!
Det er ikke bare jeg som ser opp til deg!”
Metaforer:
Jeg har ikke så mange metaforer, men et sted har jeg det.
”Du er som en stjerne som skinner for alle du er glad i!”
Retoriske spørsmål:
Det har jeg en del av. Eksempel, så har jeg, ” Og hvor ofte har ikke jeg fått kommentarer fra venner om deg??”
Ethos, pathos og logos
Når jeg leser over talen min så ser jeg disse virkemidlene flere ganger. Ethosen min er god. Jeg snakker troverdig og rett fra hjertet. Jeg viser respekt for mottakeren og roser henne skikkelig. Jeg er ganske spontan, men alt jeg sier er personlig.
Pathosen min er ganske god. Jeg vekker følelser ved å fremheve hvor mye mamma har betyd for meg og hvor glad jeg er for å ha henne i livet. Følelsene kommer sterkere frem når det jeg sier er troverdig og mottakeren har et spesielt forhold til emnet.
Jeg har litt logos, men ikke mye. Jeg sier det med oppdragelse. Jeg argumenterer for at hun har oppdratt oss godt selv om det noen ganger ikke ser sånn ut.
Talen er jeg fornøyd med. Jeg skrev denne for å kunne holde den når mamma fyller 50, og da skal hun få se hvordan jeg også kan snakke foran et publikum.
Jeg bestemte meg for å skrive en tale jeg skal holde i mammas 50 års jubileum. Jeg har aldri holdt en tale før, for jeg har vært for sjenert, men nå så skal jeg holde en tale og da skrev jeg den nå. Jeg har også skrevet denne talen fordi jeg mener det at mamma fortjener å få høre hvor glad jeg er i henne.
Kommunikasjonssituasjonen
Formålet med denne talen er for at mamma skal se hvordan jeg har utviklet meg, fra en liten sjenert jente, til en som står foran en folkemengde og forteller hvor glad jeg er i henne og hvor viktig hun har vært for meg. Det er jeg som er avsender her og mamma er mottaker. Resten av publikum er også mottakere, siden jeg holder talen for å informere om mitt forhold til mamma. Mine tegn i denne kommunikasjonssituasjonen er, kroppsspråket jeg bruker, stemmen (hvordan jeg legger trykk på ord), ansiktsuttrykk og måten jeg snakker rettet til mamma. Jeg formidler budskapet mitt gjennom min referanseramme. En kanal som mitt liv og hva jeg har opplevd med mamma. Det er da derfor det er mottakerne som må tolke og avkode min tale, ut fra sin egen referanseramme. Anledningen for talen er høytidlig og talen jeg holder er en personlig kommunikasjon.
Retoriske virkemidler
De virkemidlene jeg har brukt mest gjennom talen min er, gjentagelser, metaforer og retoriske spørsmål.
Gjentagelser:
Jeg har ofte gjentagelser i talen min, men det er spesielt et sted der jeg gjentar med mye.
”Det er ikke bare jeg som er utrolig glad i deg!
Det er ikke bare jeg som ser opp til deg!”
Metaforer:
Jeg har ikke så mange metaforer, men et sted har jeg det.
”Du er som en stjerne som skinner for alle du er glad i!”
Retoriske spørsmål:
Det har jeg en del av. Eksempel, så har jeg, ” Og hvor ofte har ikke jeg fått kommentarer fra venner om deg??”
Ethos, pathos og logos
Når jeg leser over talen min så ser jeg disse virkemidlene flere ganger. Ethosen min er god. Jeg snakker troverdig og rett fra hjertet. Jeg viser respekt for mottakeren og roser henne skikkelig. Jeg er ganske spontan, men alt jeg sier er personlig.
Pathosen min er ganske god. Jeg vekker følelser ved å fremheve hvor mye mamma har betyd for meg og hvor glad jeg er for å ha henne i livet. Følelsene kommer sterkere frem når det jeg sier er troverdig og mottakeren har et spesielt forhold til emnet.
Jeg har litt logos, men ikke mye. Jeg sier det med oppdragelse. Jeg argumenterer for at hun har oppdratt oss godt selv om det noen ganger ikke ser sånn ut.
Talen er jeg fornøyd med. Jeg skrev denne for å kunne holde den når mamma fyller 50, og da skal hun få se hvordan jeg også kan snakke foran et publikum.
Tale til min mor, på hennes 50 års jubileum!
Jeg vil starte opp med å si til dere alle, at jeg er utrolig glad i mamma og at jeg hadde ikke hadde vært den jeg er i dag, hadde det ikke vært for henne. Hun er den personen jeg virkelig har sett opp til. Hun er sprek, kul (som vi sier det), naturglad, sosial, ikke sjenert på noen måte, livlig, har ikke vanskeligheter med å være opptatt, men hun kan også sitte ned med en stor kopp te og høre på hørespill (en ting hun har blitt helt hekta på det siste året), dette gjør hun mens hun enten strikker barneklær til sine niesers barn, eller en ullgenser til seg selv. Hun er flink til å holde kontakten med sine ungdomsvenner, både ved telefon og ved å sitte i sy - møte hjemme hos en av vennene, og skravle og prate i vei. Min mor har heller ikke problemer med å få nye venner. Hun snakker med alle. En halvtimes tur i butikken der halve tiden har gått til å tulle og snakke med ansatte eller tilfeldige personer i butikken. Hun drar gjerne på tur, og tar gjerne med seg en gjeng fra jobben, vennegjengen eller familien. ( og noen ganger alle på en gang. Det er ikke få ganger vi har vært opp til ti stykker på vår lille hytte i Hallingdal). Mamma har nesten bare gode egenskaper, og det er ikke rart jeg ser opp til henne, når vi ser på hvordan hun er som person i dag. Når jeg sier, nesten bare gode egenskaper, så er ikke det negativt. Hun er noen ganger bare litt for snill.( Der ser du hvor jeg har det fra) Vi tar ett eksempel ...eller to. Når jeg hadde min første ordentlige kjærlighetssorg stilte hun opp og hentet meg. Vi dro på fjellet dagen etter, der hun gjorde alt for at jeg skulle kose meg. Og det klarte hun. Får mamma er ikke en sånn kjip mamma som bare er kjedelig og helt ute av ungdommens verden. Hun vet hvordan hun skal få oss i godt humør og at vi skal ha det fin og ikke minst morsomt. Hvor ofte har ikke vi jentene sittet hjemme og tullet med hverandre? Ligget på gulvet, oppå hverandre. Og hvor ofte har ikke jeg fått kommentarer fra venner om deg?? Jeg hører det stadig. ”Morra di er kult ass”, ”Morra de er rå da”. Alt i 7. klasse fikk jeg høre dette. Mamma var vakt på skole- diskoen, og en av guttene fra bandet sa til meg, ” Hei du rødtoppen, morra de er drit kult”. Spesielt kommentert ble det, da du på nyttårsaften 2009, kom hjem til en stor fest jeg hadde på 60 personer og du ble med og danset. Så alle sammen, jeg kan bare se gode egenskaper som flyter over i denne personen. Hun er den jeg virkelig ser opp til.
Jeg kan ikke stå her og bare kommentere alle de gode egenskapene dine og hvor glad jeg er i deg (Selv om jeg ikke får sagt det nok). For jeg må nevne hvor stolt jeg er av deg! Jeg kan ikke selv sette meg inn i den situasjonen du har gått igjennom. Det startet opp med to skrikerunger. 6 uker etter jeg kom var du ute på judomatta og fikk andreplass. Dette var etter keisersnitt folkens. Du drev med det du likte og du kom langt. Flere kongepokaler og flere norgesmesterskaper. Du kom deg helt til andre plass i vm i judo. Jeg er stol!
Men det jeg vil kommentere og legge vekt på er dette. Jeg er stolt av deg! Bare et halvt år etter din andre fødsel, gikk Andres bort. Du satt igjen alene med en hel gård, to snørrete skrikerunger. Du hadde selvfølgelig venner og familie rundt deg som støttet deg, men jeg kan aldri klare å sette meg inn i den situasjonen du befant deg i. Det jeg er mest stol over er at du klarte komme deg videre med livet. Du tok deg av oss og gården og etter hvert en ny mann. Vi fikk en ny pappa.
Du har oppdratt oss og selv må jeg si du har vært veldig flink. Jeg skal ikke si dette får høyt, men hjemme hender det at ting går fort og når vi sitter og spiser er det ikke alltid like bra. Men du har lært oss opp godt mamma. Selv om jeg ikke er glad i grønnsaker og er ganske kresen i matveien, så spiser jeg det jeg får når jeg er borte. Og selv om Ingeborg ikke alltid er like dannet ved bordet hjemme der hun spiser med hender og har noen ganger mat over øra, så har vi bevis på at hun på leierskolen spiste pølser med kniv og gaffel og rak rygg. Så for å sitere oppdragelsen du har gitt oss. Hjemme bra, borte best!
Du har også sett det viktige i og kunne være i aktivitet. Du har aldri vært i mot at vi skal ha en fritidsaktivitet og du betaler gjerne aktiviteten og kommer og ser på. Du stiller opp når som helst og er utrolig tålmodig. Jeg har ikke helt oversikt over hvor mange aktiviteter du har latt meg delta i og der du har stilt opp ved. Jeg har vært innom alle mulige aktiviteter der du har stilt opp og kjørt frem og tilbake. Men i de siste 7 årene har jeg holdt meg til dans og også alle disse 7 årene har du stilt opp. Du har kommet og sett på treninger og ball, og du passer alltid på om vi kommer oss hjem. Det gjør du alltid. Jeg startet på jobbe her på børsen og det hendte jeg jobbet langt ut på natten. Selv da kunne jeg ringe og du kom til drammen og hentet meg.
Tålmodighet er en av dine gode egenskaper. (Du har jo holdt ut med oss). Det har hendt at vi har sittet flere timer og gjort matte eller oversatt tysk. Og du lar oss ikke gå uten at vi har forstått det vi driver med. Og når jeg først nevner tålmodigheten din må jeg jo nevne alle de rommene vi har pusset opp hjemme fordi vi ikke klarer å bestemme oss.
Du har ikke bare stilt opp for oss i familien. Du har stilt opp for Maiken når hun bodde hos oss, og du har hatt ekstra jobb på ungdomskolen som ekstara lærer for med som har trengt det.
Menneskene er som stjerner. Alle er med og skaper et bilde. Et eneste menneske kan skape frykt. Et eneste menneske kan skape håp. Alle er viktige, i hvert sitt stjernebilde. Hvis en forsvinner er det vanskelig for alle å se hvem som er borte. Men for de nærmeste så er det eneste som er igjen, et stort hull.
Ingeborg og jeg mistet en far, men du har fylt det hullet hele veien. Du er som en stjerne som skinner for alle du er glad i. Og for Ingeborg og meg, så skinner du sterkere enn noen andre!
Du er viktig for mange flere enn meg, mamma!
Det er ikke bare jeg som er utrolig glad i deg!
Det er ikke bare jeg som ser opp til deg!
Det er ikke bare jeg som mener det at, uten din personlighet og engasjement i alles liv, så hadde alt vært annerledes.
Det er ikke bare jeg som mener dette. Du betyr mye mer enn du tror, for oss alle!
Jeg kan ikke stå her og bare kommentere alle de gode egenskapene dine og hvor glad jeg er i deg (Selv om jeg ikke får sagt det nok). For jeg må nevne hvor stolt jeg er av deg! Jeg kan ikke selv sette meg inn i den situasjonen du har gått igjennom. Det startet opp med to skrikerunger. 6 uker etter jeg kom var du ute på judomatta og fikk andreplass. Dette var etter keisersnitt folkens. Du drev med det du likte og du kom langt. Flere kongepokaler og flere norgesmesterskaper. Du kom deg helt til andre plass i vm i judo. Jeg er stol!
Men det jeg vil kommentere og legge vekt på er dette. Jeg er stolt av deg! Bare et halvt år etter din andre fødsel, gikk Andres bort. Du satt igjen alene med en hel gård, to snørrete skrikerunger. Du hadde selvfølgelig venner og familie rundt deg som støttet deg, men jeg kan aldri klare å sette meg inn i den situasjonen du befant deg i. Det jeg er mest stol over er at du klarte komme deg videre med livet. Du tok deg av oss og gården og etter hvert en ny mann. Vi fikk en ny pappa.
Du har oppdratt oss og selv må jeg si du har vært veldig flink. Jeg skal ikke si dette får høyt, men hjemme hender det at ting går fort og når vi sitter og spiser er det ikke alltid like bra. Men du har lært oss opp godt mamma. Selv om jeg ikke er glad i grønnsaker og er ganske kresen i matveien, så spiser jeg det jeg får når jeg er borte. Og selv om Ingeborg ikke alltid er like dannet ved bordet hjemme der hun spiser med hender og har noen ganger mat over øra, så har vi bevis på at hun på leierskolen spiste pølser med kniv og gaffel og rak rygg. Så for å sitere oppdragelsen du har gitt oss. Hjemme bra, borte best!
Du har også sett det viktige i og kunne være i aktivitet. Du har aldri vært i mot at vi skal ha en fritidsaktivitet og du betaler gjerne aktiviteten og kommer og ser på. Du stiller opp når som helst og er utrolig tålmodig. Jeg har ikke helt oversikt over hvor mange aktiviteter du har latt meg delta i og der du har stilt opp ved. Jeg har vært innom alle mulige aktiviteter der du har stilt opp og kjørt frem og tilbake. Men i de siste 7 årene har jeg holdt meg til dans og også alle disse 7 årene har du stilt opp. Du har kommet og sett på treninger og ball, og du passer alltid på om vi kommer oss hjem. Det gjør du alltid. Jeg startet på jobbe her på børsen og det hendte jeg jobbet langt ut på natten. Selv da kunne jeg ringe og du kom til drammen og hentet meg.
Tålmodighet er en av dine gode egenskaper. (Du har jo holdt ut med oss). Det har hendt at vi har sittet flere timer og gjort matte eller oversatt tysk. Og du lar oss ikke gå uten at vi har forstått det vi driver med. Og når jeg først nevner tålmodigheten din må jeg jo nevne alle de rommene vi har pusset opp hjemme fordi vi ikke klarer å bestemme oss.
Du har ikke bare stilt opp for oss i familien. Du har stilt opp for Maiken når hun bodde hos oss, og du har hatt ekstra jobb på ungdomskolen som ekstara lærer for med som har trengt det.
Menneskene er som stjerner. Alle er med og skaper et bilde. Et eneste menneske kan skape frykt. Et eneste menneske kan skape håp. Alle er viktige, i hvert sitt stjernebilde. Hvis en forsvinner er det vanskelig for alle å se hvem som er borte. Men for de nærmeste så er det eneste som er igjen, et stort hull.
Ingeborg og jeg mistet en far, men du har fylt det hullet hele veien. Du er som en stjerne som skinner for alle du er glad i. Og for Ingeborg og meg, så skinner du sterkere enn noen andre!
Du er viktig for mange flere enn meg, mamma!
Det er ikke bare jeg som er utrolig glad i deg!
Det er ikke bare jeg som ser opp til deg!
Det er ikke bare jeg som mener det at, uten din personlighet og engasjement i alles liv, så hadde alt vært annerledes.
Det er ikke bare jeg som mener dette. Du betyr mye mer enn du tror, for oss alle!
Så nå vil jeg be alle om å reise seg og ta en skikkelig skål for mamma! Jeg er utrolig taknemlig for å ha deg i livet mitt! Skål!
”Ich bin ein Berliner” – John F. Kennedy
Jeg valgte å lage en movie maker om talen til John F. Kennedy
som han hold foran rådhuset i Shöneberg, i Tyskland. Kennedy
er i tyskland på 15-årsdagen for luftbroen som de allierte
opprettet til den vestlige delen av Berlin. Kennedy holder en tale
der han vil få berlinerne på sin side og sier til dem at de skal la
kommunismen komme til Berlin.
Ettersom at Kennedy starter talene med å si ”Ich bin ein Berliner” så velger jeg å starte min ”film” med det samme. Et sitat fra talen. Og det samme gjelder slutten av ”filmen”. For Kennedy sier ”Ich bin ein Berliner” to ganger i talen. En på starten og en på slutten. Jeg har også valgt å informere hvor han holder talen og at talen fant sted to år etter Berliner- muren ble startet og bygd. Berlinerne har det vanskelig på denne tiden og Kennedy sier at han vil hjelpe, men at borgerne av Berlin også må hjelpe seg selv. Jeg har også med et lite sitat ” Let the communism come to Berlin”. Dette er fordi dette sitatet blir gjentatt gjennom talen og det er det talen går ut på.
Jeg har valgt å skrive på engelsk. Dette er fordi Kennedy snakker på engelsk og sangen er engelsk. Og det skapes da en helhet i ”filmen”.
Jeg har med bilder av at han står foran rådhuset i Shöneberg. Og når han kommer til Berlin. Jeg har også med et bilde av når muren blir bygd, bare for å fremheve det at Kennedy var i Berlin på den tiden. Et bilde av talen til Kennedy og et bilde av folkemengden han talte foran. Disse bildene er mest for å informere. De andre bildene, av banneret som viser oss av berlinerne vil at Berlin skal være fritt. Av muren som blir bygget, mennesker som blir undersøkt av vakter, soldater som rømmer over til vest -siden av Berlin. Alle bildene er i svart hvit. Dette er for å fremheve at det som skjedde, ikke skjer nå, men at det er fortid. På slutten har jeg to bilder av ”et fritt Berlin”(som Kennedy snakket om). Disse bildene er i farger. Fargene gir glede i bildet, mer liv og det fremhever at det er slik Berlin er nå.
Jeg har brukt sangen ”Master og War” av Bob Dylan. Dette er fordi han synger om krig og frykt. Han synger om splittelse noe som Berlin var på den tiden. Han synger også om overtalelse og å lure, men at han ser ”gjennom masken deres” og blir ikke lurt. Dette setter meg litt inn i talen til Kennedy og det faktum at Berlin er fanget av sovjetunionen.
som han hold foran rådhuset i Shöneberg, i Tyskland. Kennedy
er i tyskland på 15-årsdagen for luftbroen som de allierte
opprettet til den vestlige delen av Berlin. Kennedy holder en tale
der han vil få berlinerne på sin side og sier til dem at de skal la
kommunismen komme til Berlin.
Ettersom at Kennedy starter talene med å si ”Ich bin ein Berliner” så velger jeg å starte min ”film” med det samme. Et sitat fra talen. Og det samme gjelder slutten av ”filmen”. For Kennedy sier ”Ich bin ein Berliner” to ganger i talen. En på starten og en på slutten. Jeg har også valgt å informere hvor han holder talen og at talen fant sted to år etter Berliner- muren ble startet og bygd. Berlinerne har det vanskelig på denne tiden og Kennedy sier at han vil hjelpe, men at borgerne av Berlin også må hjelpe seg selv. Jeg har også med et lite sitat ” Let the communism come to Berlin”. Dette er fordi dette sitatet blir gjentatt gjennom talen og det er det talen går ut på.
Jeg har valgt å skrive på engelsk. Dette er fordi Kennedy snakker på engelsk og sangen er engelsk. Og det skapes da en helhet i ”filmen”.
Jeg har med bilder av at han står foran rådhuset i Shöneberg. Og når han kommer til Berlin. Jeg har også med et bilde av når muren blir bygd, bare for å fremheve det at Kennedy var i Berlin på den tiden. Et bilde av talen til Kennedy og et bilde av folkemengden han talte foran. Disse bildene er mest for å informere. De andre bildene, av banneret som viser oss av berlinerne vil at Berlin skal være fritt. Av muren som blir bygget, mennesker som blir undersøkt av vakter, soldater som rømmer over til vest -siden av Berlin. Alle bildene er i svart hvit. Dette er for å fremheve at det som skjedde, ikke skjer nå, men at det er fortid. På slutten har jeg to bilder av ”et fritt Berlin”(som Kennedy snakket om). Disse bildene er i farger. Fargene gir glede i bildet, mer liv og det fremhever at det er slik Berlin er nå.
Jeg har brukt sangen ”Master og War” av Bob Dylan. Dette er fordi han synger om krig og frykt. Han synger om splittelse noe som Berlin var på den tiden. Han synger også om overtalelse og å lure, men at han ser ”gjennom masken deres” og blir ikke lurt. Dette setter meg litt inn i talen til Kennedy og det faktum at Berlin er fanget av sovjetunionen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)