Jeg jobber som servetrise i et selskapslokale. Der har jeg en del kollegaer som kommer fra andre land. Det er min sjef som kommer fra Egypt og hans datter som nettopp har startet å jobbe med oss. Datteren heter Nada og snakker bare arabisk eller engelsk. Hun har nå etter hvert lært seg litt norsk. Vi er venner, men det er noen ganger vanskelig å forstå hva hun mener eller vil. Vi har hatt noen episoder på jobben der faren hennes Ahmed har tulla med de andre ansatte. Han later som han flørter med dem og Nada reagere veldig på det. Og hvis det er de andre jentene som tuller med Ahmed og holder rundt han så kommer Nada og ”tulle”- slår etter jentene med oppvaskkosten eller noe liknende. Nada tar det som oftest med et smil, men vi alle ser hun ikke liker det. Jeg vil nok tro at dette er pga tradisjoner. Ahmed er også veldig streng med Nada når det gjelder Alkohol og røyk/rus. Vi på jobben må la være å snakke om det når Ahmed er i nærheten ellers blir han sur.
Det hender også at vi som jobber får penger av jobben for å kjøpe oss mat på McDonald før vi starter. Og hvis jeg skal bestille så må jeg huske på at jeg ikke skal kjøpe noe annet en kylling- hamburger til Nada og Ahmed. De spiser ikke grise - kjøtt. Det er mange ting Nada syns er annerledes i Norge enn hva det er i Egypt. Forholdet med venner er annerledes syns hun. Her i Norge har hun ikke så mange venner enda fordi det ikke er lett for henne å snakke med nordmenn. Mye av dette er fordi man ikke vet om man kommer i kontakt med folk som ikke liker utledninger (den er det en del av i Norge). Andre er også redde for å bli venner med slike mennesker fordi de har ett annet utseende eller ikke kan godt norsk.
Nada går på norskkurs og skryter veldig av det. Og jeg må nesten skryte av henne jeg og. For etter første kurset så lærte hun seg å telle, hun lærte fargene, klokka, og mange setninger som ”Har du det bra?”, ”Hvordan går det?” og ”Hva gjør du?” Hun har også lært ord som, fint, bra, nei, ja, takk, osv.
