torsdag

Tale til min mor, på hennes 50 års jubileum!


Jeg vil starte opp med å si til dere alle, at jeg er utrolig glad i mamma og at jeg hadde ikke hadde vært den jeg er i dag, hadde det ikke vært for henne. Hun er den personen jeg virkelig har sett opp til. Hun er sprek, kul (som vi sier det), naturglad, sosial, ikke sjenert på noen måte, livlig, har ikke vanskeligheter med å være opptatt, men hun kan også sitte ned med en stor kopp te og høre på hørespill (en ting hun har blitt helt hekta på det siste året), dette gjør hun mens hun enten strikker barneklær til sine niesers barn, eller en ullgenser til seg selv. Hun er flink til å holde kontakten med sine ungdomsvenner, både ved telefon og ved å sitte i sy - møte hjemme hos en av vennene, og skravle og prate i vei. Min mor har heller ikke problemer med å få nye venner. Hun snakker med alle. En halvtimes tur i butikken der halve tiden har gått til å tulle og snakke med ansatte eller tilfeldige personer i butikken. Hun drar gjerne på tur, og tar gjerne med seg en gjeng fra jobben, vennegjengen eller familien. ( og noen ganger alle på en gang. Det er ikke få ganger vi har vært opp til ti stykker på vår lille hytte i Hallingdal). Mamma har nesten bare gode egenskaper, og det er ikke rart jeg ser opp til henne, når vi ser på hvordan hun er som person i dag. Når jeg sier, nesten bare gode egenskaper, så er ikke det negativt. Hun er noen ganger bare litt for snill.( Der ser du hvor jeg har det fra) Vi tar ett eksempel ...eller to. Når jeg hadde min første ordentlige kjærlighetssorg stilte hun opp og hentet meg. Vi dro på fjellet dagen etter, der hun gjorde alt for at jeg skulle kose meg. Og det klarte hun. Får mamma er ikke en sånn kjip mamma som bare er kjedelig og helt ute av ungdommens verden. Hun vet hvordan hun skal få oss i godt humør og at vi skal ha det fin og ikke minst morsomt. Hvor ofte har ikke vi jentene sittet hjemme og tullet med hverandre? Ligget på gulvet, oppå hverandre. Og hvor ofte har ikke jeg fått kommentarer fra venner om deg?? Jeg hører det stadig. ”Morra di er kult ass”, ”Morra de er rå da”. Alt i 7. klasse fikk jeg høre dette. Mamma var vakt på skole- diskoen, og en av guttene fra bandet sa til meg, ” Hei du rødtoppen, morra de er drit kult”. Spesielt kommentert ble det, da du på nyttårsaften 2009, kom hjem til en stor fest jeg hadde på 60 personer og du ble med og danset. Så alle sammen, jeg kan bare se gode egenskaper som flyter over i denne personen. Hun er den jeg virkelig ser opp til.

Jeg kan ikke stå her og bare kommentere alle de gode egenskapene dine og hvor glad jeg er i deg (Selv om jeg ikke får sagt det nok). For jeg må nevne hvor stolt jeg er av deg! Jeg kan ikke selv sette meg inn i den situasjonen du har gått igjennom. Det startet opp med to skrikerunger. 6 uker etter jeg kom var du ute på judomatta og fikk andreplass. Dette var etter keisersnitt folkens. Du drev med det du likte og du kom langt. Flere kongepokaler og flere norgesmesterskaper. Du kom deg helt til andre plass i vm i judo. Jeg er stol!

Men det jeg vil kommentere og legge vekt på er dette. Jeg er stolt av deg! Bare et halvt år etter din andre fødsel, gikk Andres bort. Du satt igjen alene med en hel gård, to snørrete skrikerunger. Du hadde selvfølgelig venner og familie rundt deg som støttet deg, men jeg kan aldri klare å sette meg inn i den situasjonen du befant deg i. Det jeg er mest stol over er at du klarte komme deg videre med livet. Du tok deg av oss og gården og etter hvert en ny mann. Vi fikk en ny pappa.

Du har oppdratt oss og selv må jeg si du har vært veldig flink. Jeg skal ikke si dette får høyt, men hjemme hender det at ting går fort og når vi sitter og spiser er det ikke alltid like bra. Men du har lært oss opp godt mamma. Selv om jeg ikke er glad i grønnsaker og er ganske kresen i matveien, så spiser jeg det jeg får når jeg er borte. Og selv om Ingeborg ikke alltid er like dannet ved bordet hjemme der hun spiser med hender og har noen ganger mat over øra, så har vi bevis på at hun på leierskolen spiste pølser med kniv og gaffel og rak rygg. Så for å sitere oppdragelsen du har gitt oss. Hjemme bra, borte best!
Du har også sett det viktige i og kunne være i aktivitet. Du har aldri vært i mot at vi skal ha en fritidsaktivitet og du betaler gjerne aktiviteten og kommer og ser på. Du stiller opp når som helst og er utrolig tålmodig. Jeg har ikke helt oversikt over hvor mange aktiviteter du har latt meg delta i og der du har stilt opp ved. Jeg har vært innom alle mulige aktiviteter der du har stilt opp og kjørt frem og tilbake. Men i de siste 7 årene har jeg holdt meg til dans og også alle disse 7 årene har du stilt opp. Du har kommet og sett på treninger og ball, og du passer alltid på om vi kommer oss hjem. Det gjør du alltid. Jeg startet på jobbe her på børsen og det hendte jeg jobbet langt ut på natten. Selv da kunne jeg ringe og du kom til drammen og hentet meg.

Tålmodighet er en av dine gode egenskaper. (Du har jo holdt ut med oss). Det har hendt at vi har sittet flere timer og gjort matte eller oversatt tysk. Og du lar oss ikke gå uten at vi har forstått det vi driver med. Og når jeg først nevner tålmodigheten din må jeg jo nevne alle de rommene vi har pusset opp hjemme fordi vi ikke klarer å bestemme oss.

Du har ikke bare stilt opp for oss i familien. Du har stilt opp for Maiken når hun bodde hos oss, og du har hatt ekstra jobb på ungdomskolen som ekstara lærer for med som har trengt det.

Menneskene er som stjerner. Alle er med og skaper et bilde. Et eneste menneske kan skape frykt. Et eneste menneske kan skape håp. Alle er viktige, i hvert sitt stjernebilde. Hvis en forsvinner er det vanskelig for alle å se hvem som er borte. Men for de nærmeste så er det eneste som er igjen, et stort hull.

Ingeborg og jeg mistet en far, men du har fylt det hullet hele veien. Du er som en stjerne som skinner for alle du er glad i. Og for Ingeborg og meg, så skinner du sterkere enn noen andre!

Du er viktig for mange flere enn meg, mamma!
Det er ikke bare jeg som er utrolig glad i deg!
Det er ikke bare jeg som ser opp til deg!
Det er ikke bare jeg som mener det at, uten din personlighet og engasjement i alles liv, så hadde alt vært annerledes.
Det er ikke bare jeg som mener dette. Du betyr mye mer enn du tror, for oss alle!

Så nå vil jeg be alle om å reise seg og ta en skikkelig skål for mamma! Jeg er utrolig taknemlig for å ha deg i livet mitt! Skål!

1 kommentar:

Anonym sa...

Ya dad is a cuck